TIÅRET SOM GIKK (COPY) (COPY) (COPY)

Eventyret som
forandret Amhara

Tre menn kommer gående.

På landsbygda i Etiopia gikk ikke barna på skole – for det fantes ingen! Inntil Redd Barna, i samarbeid med lokalbefolkningen, bygde noen helt spesielle skoler.

20 år senere er utdanningseventyret i Amhara-regionen en av Redd Barnas største suksesser. Andel barn som er innskrevet på skolen er tidoblet!

- Vi spurte ikke «Hva kan vi gjøre for dere», men «Hva kan vi gjøre sammen», forteller Valter Tinderholt, pensjonert bistandsarbeider og lærer fra Grimstad.

I Etiopia: Philip Crabtree (tekst) og Inge Lie (foto/video) Grafikk: Kristoffer Nilsen

Med trestokker og blikktak bygget man de første skolene

Tre skolebygninger i Etiopia.

På en åsside i Chilga distrikt står skolen badet i morgenlyset.

Den opprinnelige skolebygningen til venstre på bildet er en av 30 ikke-formelle skoler Redd Barna bygget her og i Alefa Takusa på slutten av 1990-tallet. Senere ble skolene bygget i stein og betong.

Med norske midler har Redd Barna bygget og støttet over 150 skoler i Amhara. Hundrevis flere er blitt bygget av lokale myndigheter etter den norske modellen de siste 20 årene.

I dette gamle bondesamfunnet er fortsatt dyrene i bruk. Innhøsting av lokale avlinger skjer sakte og møysommelig som den har gjort i generasjoner.

Men det er én forskjell; barna er ikke ute på jordene lenger. I dag befinner de seg heldigvis på skolen.

Gutt med plog og okser.
Lærer omringet av mange barn.

Et vanlig syn i gamle dager...

- Hvis det ikke var for skolen, ville jeg blitt bonde jeg også! 

MULUNESH (lærer)

– Jeg var skolens aller første elev

Den 28 år gamle universitetsutdannede læreren Mulunesh er tilbake på Cheba barneskole, der hun som 8-åring begynte som skolens aller første elev i 1999.

– Jeg var så glad for å lære, sier hun i dag. Som eneste barn i søskenflokken fikk hun lov til å ta den halvtime lange turen til skolen hver dag, sammen med seks andre barn fra hennes nabolag. 

– Det var ingen skoler her før det året, forteller hun. Det lille som fantes av undervisning var i de større byene.

I 1999 gikk kun 8 prosent av barna på skole i denne delen av Amhara. Bare én av 100 jenter fullførte 6. klasse.

20 år senere er tallene annerledes. I dag går hele 84 prosent av barna på skolen her. På 20 år har Redd Barna, med norske midler fra Norad og våre faddere, åpnet skoledøren for Amharas barn.

– Utdanning kan forandre retningen som samfunnet tar, sier Mulunesh i dag.

- Det er veldig forskjellig
nå fra da mine foreldre
var unge.

HIWOT (15)

Skolejente.

Den nye generasjonen

Skolejenta Hiwot er 15 år, blid og imøtekommende. Foreldrene er bønder, og hun er yngst av åtte søsken som alle har gått på skole. Den eldste broren er utdannet lege og jobber nå i hovedstaden, noe hele familien er stolt av.

Der hun sitter i skolegården og forteller er hun et typisk eksempel på den nye generasjonen i Amhara.

- De skammer seg over at de ikke fikk utdanning, forteller hun om foreldrene.

Ofte er det Hiwot som må dele sine nyervervede kunnskaper med foreldrene – ikke omvendt! – om blant annet hygiene og skadelige skikker som rammer jenter.

- Vi snakker om disse tingene på skolen, jeg hadde ikke hørt om det før, forteller hun. Å snakke åpent om mensen er bare ett eksempel på hva som er forandret.

- Jentene har et eget rom på skolen der det finnes bind og vann til å vaske seg. Det er ikke flaut å gå dit og skifte. Vi trenger ikke gå hjem når vi har mensen lenger, og går ikke glipp av timer.

Hun forteller at det er doer på skolen også, og sammenligner med foreldrenes oppvekst, da de pleide å «gjøre fra seg ute».

En av de skadelige skikkene er barneekteskap, som er og har vært svært vanlig i Etiopia. Men Hiwot er sikker i sin sak:

- Jeg skal ikke gifte meg før jeg er ferdig med studiene. Jeg vil bestemme selv, det skal være mitt valg, basert på kjærlighet, velstand og utdanning, sier hun.

Jente skriver på tavla.
Jente foran tavla.
Jente skriver på tavla.
Jente foran tavla.

Jenta som skriver I'm Learning (Jeg lærer) på en tavle illustrerer framgangen blant barna i regionen. Men å drive skoler der barna faktisk lærer, koster penger.

Å sikre god kvalitet i undervisningen er ofte en utfordring for myndighetene i utviklingsland. I en evaluering Redd Barna foretok kunne bare en fjerdedel av tredjeklassingene lese tekst fra andreklasse tilfredsstillende.

Og kun én av ti elever i åttende klasse scoret over 70% i en leseprøve. Derfor betyr den norske støtten svært mye.

- Våre skoler er forbilder for andre, sier rektor Worknesh Berie ved en Redd Barna-skole nord for Gondar.

- Barna har fått
et bedre liv!

WORKNESH BERIE (rektor)

Rektor i klasserommet.

Redd Barna-skoler er forbilder

- Når vi sammenligner denne skolen med andre skoler som ikke mottar støtte, kan vi si at kunnskapsnivået er mye høyere. Elevene er i posisjon til å skaffe seg jobber senere, for eksempel hos de lokale myndighetene, mener hun.

Den norske støtten betyr et solid skolebygg med rikelig vinduer og lys, nok møbler, et relevant pensum med skolebøker til alle, barnefokusert læring og vann og latriner.

Rektoren sier at utdanningen gagner hele bondesamfunnet i Gondar-området.

- De siste 20 årene har det skjedd en gradvis endring. Mange barn går nå på skolen og fortsetter på høyere studier. Kvaliteten på undervisningen er bedre, studentene tar nå høyere utdanning, sier hun.

Etter 20 år avslutter nå Redd Barna støtten til disse skolene, og har valgt å bruke Norad-midlene i andre land der behovene er enda større. Hva vil det bety for skolen?

- For å kunne opprettholde den høyere kvaliteten er vi i dialog med lokalsamfunnet, for blant annet å be om støtte fra tidligere elever. Vi må også spørre kommunen om penger til møbler, svarer hun. 

- Med støtte fra Redd Barna har utviklingen gått fremover. Hos oss betyr slik støtte et godt liv, sier rektoren.

Redd Barna har satt
tydelige spor etter seg

Redd Barnas gamle blå logo.

På slutten av 1990-tallet hadde norske Redd Barna allerede jobbet i Etiopia i mange år. Erfarne bistandsfolk som Sigmund Karlstrøm, Bjørn Hagen, og senere Margarita Focas Licht, var i dialog med myndighetene for å få flere barn inn i skolen og øke kvaliteten på undervisningen.

I 1996 begynte Redd Barnas stedlige representant, Grimstand-mannen Valter Tinderholt, å undersøke mulighetene for å starte et nytt utdanningsprogram i Amhara-regionen, nord i landet.

Dette området av Etiopia, som en gang i tiden utgjorde kongeriket Axum, hadde på 1970- og 80-tallet blitt lagt i ruiner av borgerkrig, med utbredt fattigdom som resultat.

Nå spurte Tinderholt og hans kolleger hvordan de kunne tilby skolegang til barn som på den tiden ikke hadde tilgang til det formelle skolesystemet. Problemet var rett og slett at det ikke fantes skoler der barna bodde.

- I Amhara-regionen var det stor interesse for å starte med grunnutdanning. Dette var høyt ønsket i alle landsbyer, fordi de så at det ville lede til bedre livsvilkår, og spesielt for jenter og kvinner, forteller Tinderholt.

Han mener den viktigste faktoren for å lykkes var Redd Barnas tilnærming.

«Hva kan vi gjøre sammen»?

- For å få til godt samarbeid må en vinne tilliten hos målgruppene. Ikke spør «Hva kan vi gjøre for dere», men «Hva kan vi gjøre sammen»?

Strategien som ble valgt av Redd Barna var å gjøre landsbylederne til utviklingspartnere, i stedet for mottakere av bistand.

Det ble holdt workshops med barn, foreldre, lærere og myndighetene for å utvikle relevant pensum, som også inneholdt informasjon om skadelige skikker. 

Det ble bygget hus til lærerne. Dette var spesielt viktig for de kvinnelige lærerne. Det ble gitt lærertrening lokalt. Aller viktigst var det at lokalbefolkningen var med og bygge de nye skolene og bibliotekene selv.

Det var denne samlede tilnærmingen som førte til at Redd Barna fikk bygget 30 ikke-formelle skoler i distriktene Alefa Takusa og Chilga.

De gikk under navnet ABECS (Alternative basic education program for children out of school) – et begrep som er kjent den dag i dag i utdanningskretser.

- Samtidig som de første ABECS-skolene ble bygget sikret vi vannbrønner nær landsbyene, slik at unge jenter ikke måtte ut på timelange vandringer etter vann. De skulle heller gå på skole!

- Dessuten støttet vi jordbruket slik at den økonomiske situasjonen blant kvinnene i landsbyene ble bedre, forteller Tinderholt i dag.

- Jeg vil si at vi lyktes ganske godt. Vi fikk god tillit og forståelse for hva vi kunne hjelpe de lokale kommunene med, og kolleger ved regionskontoret viste en stor innsats og samarbeidsvilje, sier han.

Etiopiske skolemyndigheter ble så begeistret for modellen med uformelle skoler at den senere ble rullet ut i hele regionen. Slik kom det norske initiative enda flere barn til gode.

Skolejente.
Skolejente.

Redd Barna står bak en utdanningsboom i Amhara-regionen, mener Jembru Agara. Han er professor i utdanningsplanlegging og -styring ved universitetet i Gondar.

- Hvis du tenker på antall elever, antall skoler, antall universiteter, antall lærere og det overordnede antall utdanningsinstitusjoner, så har vi sett en boom, sier han.

Han kjenner godt til historien om Redd Barnas arbeid i Amhara.

- Folk fikk ikke gå på skole der de bodde, og Redd Barna var instrumentell i å fylle dette gapet, sier han.

Så hva har det betydd, disse 20 årene med norsk støtte til barna i Amhara? Rektor Berie er ikke i tvil:

- De har fått et bedre liv!

Tusen takk for at du gir barn muligheten til et bedre liv.

Sammen redder vi barn!

Andre måte du kan gi

SMS: send REDDE til 2230 (75 kr/mnd) eller BIDRA til 2230 (200 kr) | Vipps: valgfritt beløp til 2230 | Konto: 8200 01 03000