Seksuelt språk og trakassering

Mange barn og ungdom blir utsatt for seksuell trakassering. Les mer om hva seksuell trakassering er, og se våre tips til hvordan du kan ta praten!

«Vi danser til sanger som omtaler jenter som sexobjekter og horer. Det er blitt så vanlig at man nesten ikke tenker over det. Likevel er seksuell trakassering et tema vi snakker lite om, verken på skolen eller oss imellom.»

Dette skriver en ung jente i et leserinnlegg i Aftenposten. Kampanjen #metoo har satt seksuell trakassering på dagsordenen, men har handlet lite om hvordan unge opplever det. Samtidig vet vi at både seksuelle krenkelser og klåing er svært utbredt blant unge, og mye tyder på at omfanget har økt de siste årene. Nakenbilder tatt i smug, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering er blitt en stadig vanligere del av mange unges hverdag.

Seksuell trakassering er negativ, uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er vanlig å skille mellom verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering. Dette er straffbare forhold og omtales nærmere i siste del av denne nettressursen.

Verbal trakassering kan dreie seg om å bruke et seksuelt språk og kalle andre for «hore», «homo», «fag» eller ord for kjønnsorganer, kommentere andres kropp eller utseende eller komme med forslag eller krav om seksuelle tjenester. Det kan oppleves både sjikanerende og truende, og hvis man opplever det som krenkende, kan man faktisk anmelde det til politiet. Selv om vi har ytringsfrihet i Norge, er ikke denne absolutt. Det er ikke lov å drive personsjikane eller hetse noen på grunn av kjønn, legning, religion, hudfarge eller nasjonalitet.

Ikke-verbal trakassering kan for eksempel være nærgående blikk og kroppskontakt, sending av bilder og videoer med et pornografisk innhold, ryktespredning eller at noen deler nakenbilder av andre uten samtykke. Unge bør vite at det å sende noen et nakenbilde de ikke vil ha, for eksempel et «dickpic», er en form for seksuell trakassering. Det er som å blotte seg for noen, og kan være både ubehagelig og skremmende. Det er heller ikke greit – eller lovlig – å sende pornografiske bilder eller filmer til folk som ikke vil ha dem. Å stirre på andres kropp, pupper eller rumpe kan også oppfattes som ubehagelig og ekkelt, selv om man ikke mener noe vondt med det.

Fysisk trakassering omfatter ufrivillig seksuell kontakt som klemming, kyssing og beføling av bryster eller underliv. Dette grenser opp mot seksuelle krenkelser og overgrep, og kan straffes etter straffeloven. Barn og unge bør være klar over at det å klå, tafse eller på andre måter berøre andres kropp uten at de ønsker det, kan oppfattes som både ubehagelig, nedverdigende og truende. Flørting, som er gøy og hyggelig for begge parter, er selvfølgelig helt greit. Seksuell trakassering er ubehagelig for minst én av partene og handler om noe helt annet. Dessuten er det ulovlig.

Mange har en tøffere språkbruk på nett enn når de møtes fysisk. Det er likevel kunstig å snakke om nettet og «virkeligheten» som to adskilte arenaer; for barn og unge går det ut på det samme. Mye av det som skjer på nettet, kan påvirke og forsterke konflikter i vennemiljøet og skolegården. Noen sosiale medier legger opp til at man kan skrive anonyme meldinger til hverandre. Det handler ofte om utseende og kropp, og anonymiteten gjør at mange sender krenkende eller seksualiserte meldinger.

De som mobbes og opplever seksuelle krenkelser på nettet, er ofte også de samme som blir utsatt for dette i klasserommet eller på skoleveien. Som voksen er det derfor viktig at du er oppmerksom på og reagerer på seksualisert språkbruk og hets i barnets omgangskrets både på nett og når de er sammen.

Det handler om status

Det vanligste er at gutter trakasserer gutter, og gutter blir særlig omtalt som homofile. Den nest vanligste formen er gutter som trakasserer jenter, men jentene trakasserer også hverandre. Typisk trakassering av jenter er stygge kommentarer om kropp og utseende, og jenter er mer utsatt enn gutter for fysisk trakassering.

Det kan være at hetsingen først og fremst handler om å sikre seg en god plass og status i vennegjengen. Ved å rakke ned på en annen av samme kjønn kan man vise at man står over den andre på rangstigen. En som stadig blir trakassert, kan begynne å trives dårligere på skolen, få dårligere selvtillit, bli engstelig og få symptomer på depresjon.

Samtalerådene her dreier seg mest om verbal trakassering på nett og ansikt til ansikt, mens vi senere kommer nærmere inn på ikke-verbal trakassering, som ufrivillig deling av bilder og pornografisk innhold. Rådene under kan likevel godt brukes til å starte en dialog om alle former for seksuell trakassering, inkludert fysisk.

Hva slags språk bruker du selv? Mobbing og trakassering handler om aggressiv språkbruk. Som forelder er du en viktig rollemodell for hva slags språk barnet lærer seg å bruke. Hva som skjer innenfor husets fire vegger, har stor betydning for hva slags språkbruk barn utvikler. Dersom foreldre stadig krangler om småting, havner i trøbbel med naboen, eller har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke stygt om andre, lærer barna å samhandle med andre på denne måten. Rause og inkluderende foreldre som snakker positivt om andre når de sammen med barna sine, er viktig for at barn skal utvikle gode sosiale ferdigheter.

Ta praten

Som voksen har du gode muligheter til å styrke den unges evne til å håndtere seksuell trakassering både på nettet og når det skjer ansikt til ansikt. Du har også et ansvar for å bevisstgjøre barnet ditt på hva slags språk og oppførsel det har overfor andre.

Du kan starte med å spørre den unge om selv å forklare hva seksuell trakassering handler om, og gi deg eksempler. Mange unge er ikke klar over hva slags språkbruk og oppførsel som kan kalles seksuell trakassering. Vær tydelig på at både gutter og jenter kan trakassere andre, og at selv om man sier eller gjør noe på tull, er det alltid en fare for at man krenker og sårer andre. Selv om kommentarer om klær, kropp eller utseende noen ganger kan være ment smigrende, kan de bli oppfattet som både irriterende, sårende og truende.

Snakk med barnet ditt om hvor viktig det er å være omtenksom og vise respekt overfor venner og jevnaldrende uavhengig av kjønn og seksuell legning. Det handler om grunnleggende verdier og om å utvikle empati fra en ung alder. Fordi unge oftere er vitne til seksuell trakassering, kan de også spille en viktigere rolle enn voksne i å gripe inn og stoppe det. Å lære barn å være en som bryr seg og tør å si ifra, er en viktig del av det å forebygge mobbing og seksuell trakassering.

Samtidig kan det være risikofylt å ta andre i forsvar; den som mobber eller trakasserer, kan vende oppmerksomheten mot den som forsøker å hjelpe. Som voksen kan du hjelpe den unge med å tenke gjennom og diskutere ulike måter å svare på som beskytter både ham/henne selv og den utsatte.

Eksempler på spørsmål som kan få i gang samtalen:

  • Oppfører folk seg annerledes i sosiale medier enn ansikt til ansikt?
  • Har du opplevd å bli kalt noe du ikke liker?
  • Får man mye kommentarer på kropp og utseende?
  • Er det forskjell på hva slags kommentarer gutter og jenter får?
  • Hvordan tror du denne typen kommentarer kan påvirke hvordan vi tenker og er mot hverandre?
  • Hvorfor brukes «homo» som et skjellsord?
  • Hvorfor brukes «hore» som et skjellsord?
  • Hvordan ville du ha reagert hvis noen hadde kalt deg hore/homo?
  • Er det vanskelig å si ifra at det ikke er greit om noen tafser eller klår?
  • Hva ville du gjort hvis en av vennene dine ble utsatt for seksuell trakassering eller klåing?
  • Hva med en bekjent som ikke er en nær venn?
  • Hva ville hindre deg i å si eller gjøre noe?
  • Er det forskjell på hva du tror du ville gjøre, og hva du mener du burde gjøre? Vi gjør ikke alltid det vi innerst inne synes er riktig. Hvordan kan man komme seg fra «hva man antakelig ville gjøre», til «hva man burde gjøre»?
  • Hvis noen plager deg, kan du snakke direkte med ham eller henne? Ville det være lettere å snakke med personen sammen med en venn?
  • Kan du snakke med en lærer eller rådgiver på skolen? Med en annen voksen du stoler på?
  • Synes du at du kan prate med meg om du opplever at noen kommer med ekle kommentarer eller tar deg på kroppen uten at du ønsker det? Skulle du ønske at vi snakket om dette oftere?

Si ifra!
Hvis du har tenåringsbarn i huset eller jobber med tenåringer, er sjansen stor for at du vil overhøre seksuelt trakasserende kommentarer dem imellom. Mange voksne lar være å blande seg inn når dette skjer. Men sier vi ingenting, virker det som om vi aksepterer denne typen kommentarer. Selv om ungdom ikke alltid ser ut til å reagere på det vi sier i øyeblikket, tar de det ofte til seg etter hvert som de modnes.

Snakk gjerne med andre foreldre om hva dere kan si hvis dere overhører at ungdom rundt dere hetser hverandre med ord som «hore» eller «homo». Hvordan kan dere reagere på en måte som kan få i gang en god dialog? Hvordan kan skolen involveres for å motarbeide slik språkbruk?

Gi dem flere kilder til god selvfølelse
Du kan oppmuntre barnet ditt til å engasjere seg i aktiviteter som bygger opp selvfølelsen uten å være knyttet til likes, utseende. Det kan være alt fra musikk og idrett til politisk engasjement og frivillig arbeid. Å delta i et fellesskap og føle tilhørighet til et miljø kan dempe behovet for å hevde seg individuelt.

En annen måte å styrke barns selvfølelse på kan være å snakke med den unge om hvor viktig det er å stå sammen mot stygt språk som «hore» og «homo». For eksempel kan jenter som egentlig er venner, kalle hverandre «hore» hvis de blir sjalu på hverandre eller havner i konflikt. Å bli enige om sammen å sette foten ned for en ordbruk som alle blir såret av, kan være en annen kilde til god selvfølelse. Kanskje kan dere også komme på ideer til hvordan skolen, foreldre og andre kan involveres for å bekjempe denne språkbruken.

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan hjelpe barnet ditt med å utvikle god selvfølelse, møte andre foreldre i grupper og utveksle erfaringer om forholdet til barna? Mange kommuner tilbyr gode foreldreveiledningsprogrammer. Du kan også finne gode tips på nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, se www.bufdir.no/Foreldrehverdag/

Utforsk de andre temaene