Nettet som kontaktarena for seksuelle overgrep

Internett er en risikoarena for seksuelle overgrep. Les mer her, og se våre tips til hvordan du kan ta praten!

Barn kan gjennom spill og sosiale medier komme i kontakt med voksne som over tid bygger opp tillit til dem for å begå seksuelle overgrep (også kalt grooming). Personer som ønsker å begå overgrep, oppsøker gjerne steder på nettet hvor de vet at de finner mange barn og unge. Den første kontakten skjer vanligvis i et chatterom eller gjennom spill. Barn og unge tenker ikke alltid over hvilke venneforespørsler de aksepterer, og de aksepterer også henvendelser fra personer de ikke kjenner. Ofte starter kontakten vennskapelig, og overgriperen bygger opp tillit over tid.

Mange barn er klar over risikoen ved å akseptere forespørsler fra ukjente, men synes det er vanskelig å koble dette til seg selv og sine egne kontakter. De fleste barn vet likevel hvordan de kan håndtere seksuelle henvendelser fra fremmede. De er ofte gode på å blokkere slike kontakter, og går som regel ikke med på å møtes utenfor nettet. Samtidig vet vi at stadig flere overgrep skjer på nettet, uten at gjerningspersoner og ofre møtes fysisk. Ulike typer funksjonshemninger og sårbarhet, psykiske lidelser og omsorgssvikt gjør noen barn særlig utsatt. Krenkelser og overgrep på nettet rammer også barn med trygge rammer og foreldre som er tilstede.

Barn har sine egne drifter og er naturlig nysgjerrige på å utforske sex og seksualitet. Dette begynner gjerne mye tidligere enn de voksne skulle ønske, og nysgjerrigheten kan medføre at det er barna selv som tar en aktiv rolle i kontakten. Det kan ofte gi dem skyld- og skamfølelse dersom de blir utsatt for overgrep, og kan gjøre det vanskelig for dem å be om hjelp.

Direkte og tydelige oppfordringer

Det hender at både gutter og jenter blir kontaktet av fremmede voksne med seksuelle hensikter. Noen ganger er slike henvendelser direkte, og det er lett å forstå hva avsenderne vil oppnå. De bruker et slibrig språk og stiller grove og private spørsmål. Kanskje ber de den unge om å sende bilder, være med på sexprat eller vise seg på webkamera. Enkelte sender også nakenbilder av seg selv, noe som kan oppleves som ekkelt og truende.

Komplimenter og manipulasjon

Andre ganger kommer henvendelsene mer snikende. Her forsøker overgriperen å lokke eller forberede barnet til seksuelle handlinger. Dette kalles også for grooming. Når det skjer, blir barna ofte manipulert til å tenke positivt om den voksne og bygge opp et tillitsforhold, som kan gjøre det vanskeligere for foreldrene å oppdage det som skjer. Overgriperen velger ofte ut barnet basert på hans eller hennes profil i sosiale medier. Han forsøker gjerne å vise interesse for barnet og skaper god kontakt gjennom bekreftelse og omsorg. I noen tilfeller kan det komme løfter om modell- eller filmoppdrag. Etter å ha skapt et nært vennskapsforhold eller kjærlighetsforhold, bruker overgriperen alderen og erfaringen sin til å overtale barnet til sex.

Trusler og seksuell tvang

Begge disse typene henvendelser kan utvikle seg til trusler og seksuell tvang. Det skjer når overgriperen overtaler barnet til å sende et bilde av seg selv, som overgriperen deretter bruker som pressmiddel ved å true med å spre det i sosiale medier eller til barnets venner og familie. Allerede etter å ha sendt det første bildet kjenner mange barn skam og skyldfølelse som gjør at de ikke forteller det til noen, og det vet overgriperen. Det finnes en rekke saker der barn og unge har begynt med å sende et uskyldig bilde, og senere er blitt presset til å sende flere og langt mer krenkende bilder.

Ta praten

Den beste måten å beskytte barn mot seksuelle overgripere er å lære dem å si ifra når noen trår over grensene deres og gjør dem utrygge. Det er bra hvis barnet ditt opplever at han eller hun alltid kan komme til deg. Vær imøtekommende hvis barnet prøver å fortelle om noe som har skjedd på nettet, selv om barnet har gjort noe de vet kan være risikabelt. Ikke møt barnet med anklager eller en moralsk pekefinger, men ta ansvar for å løse situasjonen.

Råd for å starte en samtale om seksuelle henvendelser på nettet:

  • Vis barnet at du bryr deg om hva det gjør, og hvem det møter på nettet. Akkurat som vi spør barna våre hvordan de har hatt det på skolen eller fotballtreningen, kan vi stille spørsmål om netthverdagen deres: «Hvem har du kontakt med når du spiller for tiden? Hva slags forespørsler får du i sosiale medier? Hva slags bilder deler folk?».
  • Still gjerne åpne spørsmål som gjør det mulig å ha en dialog med barnet. Vi kan ikke forvente lange, uttømmende svar – og det er greit. Barn og unge er ofte opptatt med å skape sine egne liv, og det er ikke sikkert at de ønsker å dele opplevelsene sine med oss voksne.
  • En annen måte å starte en samtale på er å be om hjelp og la barnet være ekspert: «Synes du at jeg kan legge ut dette bildet?», «Kan jeg skrive sånn som dette?» eller «Hva om jeg blir kontaktet av noen jeg ikke kjenner?». Når vi stiller denne typen spørsmål, lærer vi samtidig barna å tenke litt grundigere gjennom hva som finnes av informasjon, bilder og mennesker på nettet – og at ingenting skjer «automatisk», men er noe vi må ta stilling til. Vi viser at vi har grenser på nettet, og hjelper dermed barna til å forstå at de også har det.
  • Snakk om at folk ikke alltid er det de gir seg ut for å være på nettet. Fortell barnet at det ikke trenger å oppgi navnet sitt, legge til ukjente som kontakter, sende bilder eller vise seg frem via mobilkameraet. Råd barnet til aldri å slå på kameraet før personen barnet snakker med, har gjort det.
  • Minn barnet om at det bestemmer over sin egen kropp: «Du vet at alle bestemmer over sin egen kropp, og at du alltid kan si nei; bare du bestemmer hva som er greit for deg.»
  • Minn også barnet på at ingen har lov til å ta eller videresende bilder uten tillatelse, at det ikke er lov, og at det aldri er for sent å fortelle det til en voksen selv om barnet allerede har sendt et bilde eller noe annet har skjedd. Snakk med dem om at personer med dårlige hensikter kan bruke trusler som å vise bilder til foreldre dersom barnet ikke gjør som det blir bedt om.
  • Å innføre forbud er sjelden den mest effektive metoden. Si heller: «Hvis du treffer noen på nettet som du ikke kjenner, så snakk med meg før du fortsetter å ha kontakt med den personen.»
  • Et passende og naturlig tidspunkt å snakke om temaet er når det blir omtalt i media. Del gjerne dine egne tanker og følelser om hendelsen som blir omtalt, men vær nøye med ikke å legge skyld på barnet som har blitt utsatt for en seksuell henvendelse.

Eksempler på spørsmål du kan stille:

  • Hvem har du kontakt med i spill og sosiale medier? Kjenner du alle fra før?
  • Er det mange du ikke kjenner, som følger deg på Instagram/Snapchat?
  • Hvem legger du til i grupper, og kjenner du alle?
  • Har du opplevd at voksne tar kontakt på sosiale medier eller i spill?
  • Har noen vært ekle med deg?
  • Har du opplevd at noen har stilt deg spørsmål du ikke har lyst til å svare på?
  • Er det vanskelig å blokkere noen som du har blitt kjent med?
  • Hva gjør du hvis noen du ikke kjenner, tar kontakt med deg på nettet?
  • Er det lett å si nei til noen som maser om bilder eller kontakt på nettet? Hvorfor / hvorfor ikke?
  • Hva kan man gjøre hvis noen sier eller spør om ting på nettet som gjør at man ikke føler seg bra?
  • Hvem ville du snakket med dersom det skjedde noe på nettet med deg selv eller noen du bryr deg om?

Fortsett å spørre!

Selv om du møter motstand, er det viktig at du fortsetter å spørre. Ikke vær redd for å virke masete. Årene fra 10–11 og oppover er en tid da seksualiteten formes og behovet for å bli sett og likt er stort – og hvor barna trenger vår daglige støtte og interesse for hva som skjer i livet deres.

Følelsen av skam, skyld og frykt kan hindre barn fra å fortelle om ubehagelige opplevelser på nettet, og dette er noe overgripere utnytter. Derfor er det bra for barn å ha flere voksne de kan henvende seg til. Er du far eller mor til en tenåring, så tenk over om det er andre som kan være støttepersoner for tenåringen på nettet – en eldre bror eller søster, en slektning eller en annen voksen som kan stille de viktige spørsmålene på en måte som gjør at den unge kan åpne seg. Tenk samtidig over om du kan være en slik voksen for andre barn. Snakk om nettbruk med andre foreldre, både for å få støtte selv og for å vise at du er tilgjengelig for å snakke med andres barn.

Utforsk de andre temaene