Behovet for å bli sett og likt

Les mer om barns bruk av sosiale medier, og se våre tips til hvordan du kan ta praten!

Kontakten barn har med venner i sosiale medier er med på å forme deres identitet og selvfølelse. For mange barn og unge er det viktig å bli kontinuerlig sett og få tilbakemeldinger i form av «likes», poeng, følgere og kommentarer, enten det er på Snapchat, et spillsted eller andre sosiale medier. Barn begynner tidlig å bli opptatt av hvor mange likes de får, og hvordan de fremstår på nettet. Når de begynner på ungdomsskolen, blir det enda viktigere for mange å passe inn og bli likt av jevnaldrende. I det nye skolemiljøet møter de folk de ikke kjenner fra før, og mange strever med å finne sin plass, være populær og oppnå status i klassen.

I noen apper, som Instagram, har man gjennom redigering av bilder muligheten til å fremstille seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. Barn lærer tidlig hvordan de kan fikse og endre på bildene for å få positive tilbakemeldinger. I andre sosiale medier, som Snapchat, deler man bilder og filmer mer umiddelbart og i øyeblikket, og man fremstår som mindre stylet og mer «uperfekt».

Denne typen delingstjenester er designet for å få brukerne til å bruke dem mest mulig. De som utvikler appene, henter triks fra hjerneforskning og psykologi. De vet at likes, poeng og antall følgere får hjernen til å produsere dopamin, et stoff som er knyttet til avhengighet. Derfor lager utviklerne apper fulle av nettopp likes, poeng og følgere. Barn og unge kan i perioder bli oppslukt av å dele og få respons på det de deler.

Popularitet og status blant unge gjenspeiler seg ofte i hvem som får mange likes og følgere i sosiale medier. For mange er det viktig å oppfattes som veldig sosial. Man ønsker at det skal se ut som om man har en fullspekket hverdag, hvor man gjør mye på fritiden og treffer venner hele tiden. Motsatt kan man bli sett ned på hvis man ikke deltar eller ikke klarer å dele like mye som vennene. Unge kan selv innrømme at presset om å alltid være tilgjengelig og «på» er slitsomt og stressende.

Samtidig er det viktig å være klar over at barns nettbruk varierer sterkt. Mange er mer sosiale i lukkede grupper med de nærmeste vennene. Andre deler bilder og innhold mer åpent på nettet. Noen ganger skyldes dette et større behov for å bli sett og få positive tilbakemeldinger. Ønsket om å få oppmerksomhet og likes for utseendet kan føre til at man kanskje prøver å fremstå på en sexy måte. Man deler bilder og meldinger uten å tenke over at det er tilgjengelig for alle. Barn og unge som i større grad enn andre fremstiller seg selv på denne måten, er mer sårbare for trakassering og pågang fra jevnaldrende om å dele flere bilder. De kan også være mer utsatt for å bli kontaktet og få bekreftelse fra ukjente. Dette kan igjen føre til risiko for seksuelle krenkelser og overgrep fra voksne på nettet.

Å snakke om at det er normalt for mennesker i alle aldre å ha behov for bekreftelse og bli sett, kan være bedre enn å innføre forbud og begrensninger.

Kroppsidealer og kjønnsroller

Barn påvirkes av kroppspress, kjønnsroller og stereotype kjønnsnormer fra TV, reklame og sosiale medier. Nakenhet og seksuelle budskap i reklame, film og musikkvideoer er blitt stadig vanligere, med urealistiske kroppsidealer som kan bidra til å skape dårlig selvtillit.

Mange barn og unge følger kjendiser og bloggere. Dette kan føre til at de blir mer opptatt av hvordan de ser ut, og sammenligner seg med andre i sosiale medier. Særlig er mange jenter bekymret for om de er «pene nok». De kan bruke mye tid på å finne det riktige uttrykket på bilder, og de følger med på og forsøker å kopiere poseringstrender blant kjendiser, bloggere og populære jenter på skolen. Også for gutter kan det være et sterkt press om å ha bra kropp, være muskuløs og ha «sixpack».

Studier har vist at gutter og jenter legger vekt på ulike ting når de presenterer seg selv gjennom bilder på nettet. Forskjellene gjenspeiler ofte stereotypiske, tradisjonelle kjønnsroller, der det er ulike forventninger til og ulike sanksjoner for ulike kjønn. Jenter legger mer vekt på å se attraktive og forførende ut, med klær som viser mer av kroppen. Guttenes bilder er mer varierte, og de kan fremstille seg som både dominerende og sterke, aktive, sosiale og forførende. Særlig for jenter kan det være vanskelig å balansere mellom på den ene siden å fremstå som «kul», pen og sexy, og på den andre siden ikke bli stemplet som «løs» eller «hore» – en ordbruk som er vanlig i mange ungdomsmiljøer. Mange barn og unge kan oppleve å ikke kjenne seg hjemme i disse rigide kjønnsrollene, men tilpasser seg likevel for ikke å skille seg ut. For barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan presset om å passe inn i disse tradisjonelle kjønnsstereotypiene oppleves som særlig vanskelig.

Ta praten

Som voksen har du mulighet til å hjelpe barnet ditt til å tenke litt grundigere gjennom hvordan han eller hun påvirkes av sosiale medier og kulturen rundt seg. Forsøk å få i gang en samtale om hvordan barnet opplever kropps- og utseendepresset rundt seg. Hvordan påvirkes gutter og jenter på ulike måter? Hvordan kan man forsøke å ikke være så opptatt av andres liv og hvordan andre ser ut?

Eksempler på spørsmål som kan få i gang samtalen:

  • Hva gjør man på Snapchat? Hvordan fungerer det?
  • Hva slags folk følger du? Modeller, kjendiser, bloggere? Hvorfor følger du de du gjør?
  • Hva er det som gjør at ulike typer kjendiser og bloggere blir populære?
  • Hvordan føler du deg når du ser på andres bilder, profiler og blogger? Blir du mest glad, eller ofte lei deg eller misfornøyd?
  • Tenker du mye på hva andre gjør? Føler du at du må være som alle andre?
  • Hva kan man gjøre selv for å ikke være så opptatt av andres liv og hvordan andre fremstiller seg på sosiale medier?
  • Mange legger ut bilder av seg selv. Legger du ut mange bilder av deg selv?
  • Føler du at du må legge ut bilder av deg selv hvor du viser ting du ikke ville vist ansikt til ansikt?
  • Er det stor forskjell på hva slags bilder jenter og gutter legger ut?
  • Hvordan får man oppmerksomhet og likes på sosiale medier?
  • Hva betyr egentlig en like? Hvordan føles det å få mange likes? Hvordan føles det å ikke få likes?
  • Hva føler du og hva gjør du hvis du får stygge kommentarer?
  • Har du slått av kommentarfeltet for å unngå kommentarer?
  • Hvor ærlig kan man være på nett?
  • Hvorfor tror du det av og til kan være vanskelig å være helt ærlig eller naturlig på nett?
  • Føler du at du alltid må være i nærheten av telefonen?
  • Hva kan være bra med å ta en pause fra mobilen og sosiale medier?
  • Hvilke bransjer tror du tjener på at unge ikke føler seg bra med utseendet sitt? Hva tenker du om at noen tjener på dette?

De samme spørsmålene kan det være nyttig å stille seg selv som voksen for å forstå barnet bedre, men også for å forstå sitt eget behov for å bli sett og likt av omverdenen.

Grip sjansen når den byr seg!
Sitter dere i bilen og det kommer en sang på radioen der kvinner omtales på en stygg måte, eller du overhører noe som blir sagt eller gjort i Paradise Hotel, så bruk anledningen til å spørre hva barnet synes om det dere hører eller ser: Hvorfor snakker man sånn om hverandre? Hvordan ville du likt å bli omtalt på den måten? Spør hvordan barnet tror at man kan bli påvirket av denne typen budskap – kan det føre til at man selv bruker samme type språk? Snakk om hvordan seksuelle bilder og ensidige fremstillinger av kvinner og menn i kulturen vår er så vanlig at det kan virke normalt og få negativ innvirkning på hvordan vi er mot hverandre.

Vær et forbilde!
Som forelder eller omsorgsperson vil du alltid være et forbilde, og ofte er det ikke det du sier, men det du gjør, som barnet tar etter. Mange foreldre er vant til å dele bilder av barn, familie og hverdagsliv i sosiale medier. Også som voksne ønsker vi å fortelle en historie om oss selv, få bekreftelse og bli sett. Men vi har et stort ansvar når vi allerede fra barna er bittesmå, begynner å fortelle deres historie. Det er en historie de skal eie hele livet. Når barna kommer i tenårene, er det for eksempel ikke sikkert at de vil synes det er så morsomt å finne bilder av seg selv i bare bleie eller med mat klint utover hele ansiktet.

De unge skal lære seg kjøreregler for hva de kan legge ut på nett om seg selv, men de skal også lære seg å respektere at andre kan ha ulike grenser for hva de vil ha liggende på nettet av bilder og annen informasjon. Barn må lære at de alltid skal spørre den som er på et bilde om samtykke før de deler bildet videre med andre – enten delingen skjer åpent på nett eller lukket i grupper eller på e-post. Som forelder kan du gjøre barna dine bevisst på retten til samtykke ved å spørre: «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» eller «Hvem er det greit at jeg deler bildet med?» Da gjør du det forståelig for barna. Respekter svaret.

Mer informasjon om personvern finner du på Datatilsynets nettsider: datatilsynet.no

Utforsk de andre temaene