Seks måneder
vi ikke glemmer

Et halvt år etter at Covid-19 stengte ned Norge, har mer enn 29 millioner mennesker blitt smittet i verden, og over 900 000 har dødd. Ingen er uberørt, særlig ikke barn.

Korona-viruset har rammet land med utbredt fattigdom, land i krig og land der klimaendringer herjer.

Redd Barna har spurt 8000 barn fra 37 land hvordan de har det nå. Selv om de ikke regnes som risikogruppe, har barn vært desto hardere rammet av de indirekte konsekvensene av pandemien.

– Skolen har stengt og det er ikke lenger undervisning på grunn av Covid-19. Hvis noen blir smittet kan de dø.

Aiman (12), Jemen.

Vi spurte barna 

Bærekraftsmålene som verdenssamfunnet jobber for å nå innen 2030 har fått alvorlige tilbakeslag. For millioner av barn er effekten av koronaviruset katastrofal.

Koronaviruset har rammet barns utdanning, familieøkonomi, sikkerhet og helse. Så hardt, at de vil måtte leve med konsekvensene i årevis.  

Vi vet dette fordi vi har spurt barna selv. Redd Barna har den siste tiden intervjuet flere enn 8 000 barn – og 17 000 foreldre – i 37 land og spurt hvordan Covid-19 har påvirket deres liv. Det er den største internasjonale undersøkelsen om barns liv som er blitt utført til nå under pandemien. 

I undersøkelsen legger barna selv vekt på følgende: 

  • Barns rett til utdanning må respekteres og oppfylles, og lederne må sørge for at dette skjer. 1,6 milliarder skolebarn er blitt berørt. Skoler må gjenåpnes og fjernundervisning må forbedres. 
  • Behandling av syke barn må gjenopptas. Nesten 9 av 10 barn sier at pandemien har påvirket deres tilgang til helsesenter og medisiner. Helsesentre må igjen være tilgjengelig for alle. Mange barn kommer til å dø av sykdommer som kan hindres på grunn av nedprioriteringen av ikke-Covid relaterte sykdommer, stengte helsesentre og frykt for smitte.  
  • Fattige familier må prioriteres og beskyttes mot konsekvensene av sykdommen. Flere enn 3 av 4 husholdninger sier de har tapt inntekter siden pandemien. Redd Barna anslår at antall barn som lever i fattige husholdninger kan øke med 117 millioner i 2020 alene.  
  • Ansvarlige myndigheter må beskytte barn mot økende vold og overgrep i samfunnet. Barn som er hjemme fra skolen og som opplever krise i familieøkonomien er også mer utsatt for vold, barnearbeid og barneekteskap. Nesten en tredjedel av de spurte fortalte at det hadde vært fysisk eller psykisk vold i hjemmet siden pandemien startet. 
  • Barn har rett til å bli hørt og delta i beslutninger som angår dem. 

– Fleksibilitet og tilpasning 

For de fleste av oss i Norge har de siste seks månedene forandret våre liv. Vi klemmer ikke lenger, tar hverandre ikke i hånden. Holder en meters avstand og synes hjemmekontor er kjipt. Noen næringer vakler økonomisk, men tilliten til våre myndigheter består. Likevel, sammenlignet med mange andre land, er situasjonen i Norge en drøm.  

På Redd Barnas hovedkontor i Oslo leder Nora Ingdal den internasjonale programavdelingen:

– Når du frykter at alle framskritt som er gjort de siste årene går tapt på grunn av Covid-19, er evnen til fleksibilitet og tilpasning helt avgjørende, sier hun. Pandemien har ført til at Redd Barna har stengt ned noen programmer, justert andre og åpnet nye. 

På seks måneder har den internasjonale Redd Barna-familien gitt Covid-19-støtte til mer enn 9 millioner mennesker i 88 land; 4,3 millioner barn og 4,9 millioner voksne.  

  • Vi har gitt opplæring i smittevern og lignende tiltak til 73.000 helsearbeidere. 
  • Vi samarbeider med utdanningsmyndighetene i 55 land for å bringe utdanning tilbake til skolebarn. 
  • 236.000 husholdninger har fått kontantstøtte eller anvisninger. 
  • 99.000 barn har fått psykososial støtte 
  • 25 land har tatt med barns stemmer og deltakelse i beslutningsprosesser relatert til Covid-19. 

Ingdal forklarer hvor viktig det er at de store donorene er med på disse tilpasningene. For norske Redd Barna er Norge, EU og FN eksempler på slike donorer. 

– Vi sa til dem at den og den opplæringen av lærere måtte vi slutte med, for alle er blitt arbeidsledig og det er ikke mat til barna. Så reforhandlet vi kontraktene slik at vi kan gi de samme menneskene kontantutbetaling og dele ut mat på de stedene der viruset har rammet verst. 

– Vi blir møtt med stor fleksibilitet. Vi har vært veldig transparente på situasjonen, hva vi ikke fikk til på grunn av pandemien, og hva vi tror er mulig. Aller viktigst er det at den fleksibiliteten finnes helt ute i landsbyene der folk bor, slik at de får dekket sine behov, forklarer hun. 

Mens Norge står ved sine løfter om bistand og nødhjelp, frykter Nordal at enda større donorland som USA og Storbritannia vil svikte, på grunn av økte problemer i egne land, samt de globale politiske trendene som for eksempel økt nasjonalisme og proteksjonisme. 

– Det gjør meg veldig bekymret for bærekraftsmålene. Folks hverdager er blitt så utarmet. De fleste menneskene på jorda har tross alt ikke oppsparte midler, de lever fra hånd til munn. Det er enorme, indirekte konsekvenser av korona som økte matpriser, feilernæring, frafall fra skolen, sosial beskyttelse som blir borte.  

– Jeg er redd vi mister en generasjon, en Covid-19-generasjon. I stedet for et kjempeløft for disse unge menneskene, ser vi det motsatte, sier programsjefen. 

– Jeg vet jeg må holde meg ren, vaske hendene med såpe og ikke ta meg til nesen. Jeg forteller sønnene mine det hele tiden.

Solema (22) bor i flyktningleiren Cox Basar i Bangladesh med barna sine Sayeed (3) og Mohammed (1).

Covid-19 i flyktningleiren 

Solema (22) flyktet fra drap og overgrep begått mot rohingyaene i Myanmar, i noe som FN beskrev som «skoleeksempel på etnisk rensing».  

Solema, mannen og barna Sayeed (3) og Mohammed (1), har nå bodd i verdens største flyktningleir Cox’s Bazar i tre år.  Som følge av Covid-19 ble hun og mannen tvunget til å legge ned den lille butikken de drev i leiren. Nå har de begrenset med midler til å kjøpe mat og annet de trenger.  

– Myndigheten gikk rundt med høyttaler og sa vi måtte holde oss innendørs og stenge butikken. Men vi har det bra her. Jeg er ikke redd for å bli drept lenger. Ingen slakter oss.  

Den yngste sønnen er født i Redd Barnas helsesenter, som også har fulgt opp barnet. Paret mottok utstyr til å holde ham varm og trygg, samt nødvendige vaksiner.

– Jeg vil bare at krigen skal stoppe fordi barn og folk blir drept og dør. Det er krig her, luftangrep, missiler og krigsfly. Jeg vil bare kunne gå, som andre barn.

Aiman (12), Jemen.

Covid-19 i krig

12-år gamle Aiman har en hjerneskade som gjør at det er vanskelig å gå og å skrive. Han blir frustrert når lærerne må skrive ned svarene, for han vet dem jo!

Fra å være topp i klassen sitter han nå hjemme uten undervisning, ettersom skolen stengte ned i midten av mars og han ikke får lov til å gå ut på grunn av faren for smitte.

- Jeg håper å bli apoteker når jeg blir eldre. Da kan jeg hjelpe folk og ta vare på de fattige og sårbare menneskene.

Aimar fikk en rullestol og skolebøker av Redd Barna, som også hadde pusset opp klasserommene som var ødelagt av krig.

Nå er framtiden satt på vent av koronaviruset.

– Jeg gråter litt når jeg sovner. Når jeg tenker på hvordan alt var, får jeg panikk. Jeg sover ved siden av bestemor. Hun er glad i meg og gir meg mange klemmer.

Amir (10) er Rohingya-flyktning fra Myanmar
og bor i flyktningleiren Cox Basar i Bangladesh.

Covid-19 i flyktningleiren 

Amir (10) var innesluttet og redd da han kom til flyktningleiren Cox’s Bazar sammen med bestemoren, det eneste familiemedlemmet han hadde igjen etter den dramatiske flukten fra Myanmar

Bestemor Dilda (58) sliter med å få endene til å møtes. Amir ble fanget opp av Redd Barnas ansatte og tatt med til de barnevennlige områdene for å treffe andre barn.  

Han fikk også nye klær og mulighet til å gå på skole. Nå har koronapandemien stengt skolene og de barnevennlige områdene. 

Selv om skolen er stengt, stikker Redd Barnas prosjektleder Nazmul innom for å forsikre seg om at gutten har det bra. 

– Heldigvis har Joshua ikke vært syk. Jeg tar ham med til helsesenteret en gang i måneden.

Dorica (37) og sønnen Joshua (2) bor i Binga-distriktet i Zimbabwe

Covid-19 i tørkeutsatte områder 

Lengst vest i Zimbabwe, i et område hardt rammet av tørke, bor 37 år gamle Dorica med sønnen Joshua (2) og barnebarnet Dorcas (4). 

Verken hun eller mannen har fast arbeid, enda de skal brødfø syv familiemedlemmer.  Korona førte til at butikker og bedrifter måtte stenge. Matmangelen er prekær og familiens økonomi svært dårlig. 

Det er ikke uvanlig at barn mottar kun ett måltid om dagen. 1,1 millioner barn og kvinner trenger nødhjelp i landet. Redd Barna er blant dem som leverer livreddende ernæringstiltak til de vanskeligst stilte barna. 

Dorica deltar i støttegruppen i landsbyen for å gi råd om beskyttelse mot smitte og ikke minst passe på at barna ikke blir syke.  De møtes i små grupper, holder sosial avstand, bruker ansiktsmasker og vasker hender med såpe før møtene. 

– En eneste bøtte med lokalt korn var alt jeg høstet inn i fjor, forteller hun.  

Det er ikke regn å se. Nå er det koronavirus som er i luften. 


Dugnad mot korona

Sammen kan vi hjelpe de sårbare barna.
Bli med på dugnaden.